Eir. En følgesvenn for psykisk helse som måtte føles varm før den kunne være nyttig.

Problemet

Psykiske helseplager øker, særlig blant unge, og det ordinære tilbudet henger ikke med. Køene er lange, og mange som sliter klarer ikke å sette ord på hva som er galt når de endelig sitter overfor en fagperson. Vi ville designe for rommet mellom timene. Ikke en erstatning for behandling, men en følgesvenn: logg hvordan du har det på sekunder, se dine egne mønstre over tid, og gi psykologen konteksten du ikke klarte å formulere selv, hvis du vil.

Vi kalte den Eir, etter den norrøne gudinnen for beskyttelse, nåde og helbredelse.

Min rolle

Jeg var hoveddesigner i et team på fire. Jeg hadde ansvaret for designretningen og for å ta appen fra wireframe til ferdig prototype i Figma. Konseptutvikling og testing gjorde vi sammen som gruppe.

Konseptet

Kjerneloopen er bevisst liten: velg ett av fem smilefjes for dagen, og skriv et kort innlegg hvis du vil. Alt annet bygger på det. En kalender som farger seg selv etter humøret ditt. En oversikt som setter hvordan du har hatt det ved siden av data som aktivitet og puls. En AI-chat for øyeblikkene mellom menneskelig kontakt, med en vei videre til ekte helsepersonell. Og BankID på døra, fordi en journal så personlig må føles trygt og beskyttet.

Prosessen, og det brukerne overkjørte oss på

Vi testet wireframen på 8 personer i oktober (10 var planlagt, sykdom tok to): 12 oppgaver, 8 oppfølgingsspørsmål, 20 til 30 minutter hver, stort sett hjemme hos folk, fordi man får bedre tilbakemeldinger i egen sofa enn i et grupperom på skolen.

Det viktigste funnet var også det vondeste. Flyten for nytt journalinnlegg, selve hjertet i appen, var funksjonen som testet dårligst. 5 av 8 slet med den. Hjemskjermen vår hadde tre ulike bokser som alle så ut til å starte et innlegg, og folk skjønte ikke at de kunne bytte et valgt smilefjes. Hvis det føles vanskelig å logge, er appen verdiløs, så hele flyten ble bygget om til én tydelig vei.

Brukerne endret mer enn det:

• To av dem påpekte at all annen innlogging enn BankID luktet dårlig sikkerhet i en så sensitiv app. De hadde rett. BankID ble eneste vei inn.
• De ba om en profilside vi aldri hadde planlagt. Den finnes nå, med streak og ukesstatistikk, fordi flere uavhengig av hverandre ville ha kontroll over egne data.
• «Statistikksiden» fikk nytt navn. Testerne syntes ordet var kaldt og upersonlig for noe så privat, og foreslo «oversikt» i stedet. Vi var enige, og gikk lenger: oversikten ble en skrollbar sti gjennom uken din, dag for dag, smilefjes for smilefjes, i stedet for en vegg av grafer.
• Kalenderen ble trykkbar. Velg en dag, les dagens innlegg.

Én ting endret vi bevisst ikke: AI-chatten. Testerne var nøytrale eller skeptiske til å snakke med en AI om psykisk helse, men ingen kunne peke på et designproblem. Hypotesen vår var at en grå robot i en wireframe føles verre enn en varm, tydelig merket assistent i et ferdig design. Så vi beholdt funksjonen, ga den et vennligere ikon som er ærlig på at det er en bot, la til innstillinger for hvor mye tilbakemelding den gir og hva den husker, og utsatte dommen til neste testrunde i stedet for å redesigne på tvil.

Varme som krav

Halvveis inn så strøk den første fargepaletten vår på kontrastsjekkene. Å fikse tilgjengeligheten tvang frem en full omtenking av paletten, og appen ble penere av det: rolig blått med varm gul og oransje, Montserrat-font for lesbarhet, avrundede former og myke skygger overalt, og en liten sol bygget av gradienter på profilsiden. Kontrasten på hovedteksten ble tydeligere. De fem smilefjesene kommuniserer med både farge og uttrykk, så de fungerer for fargeblinde også.

WireframeFerdig design

Ingenting av dette er pynt. Hele veddemålet i appen er at noen som har en dårlig dag åpner den likevel. Hvert myke hjørne gjør en funksjonell jobb.